mandag 12. oktober 2009

Diverse myter

Oppsummering av diverse myter som mange dessverre tror på:

Bilderbergergrupppen:


Myte:
En gruppe av mektige menn og kvinner som samles rundt om i verden i en hemmelig lokale uten at presse får lov til å være tilstede. Folk mener at det er på disse møtene som arrangeres cirka annenhvert år at Europa sin retning bestemmes, alt fra hvem som vinner hvilke valg til hvordan økonomien styres.

Sannhet: Det er riktig at Bilderbergergruppen er hemmelig og uten eller liten pressedekning, men det er fordi det vil skapes en atmosfære der hvor folk kan snakke fritt om problemer uten at medier og presse sender ut alt. Det er ikke noe skummelt som skjer i disse møtene, men at det skapes nettverk er uungåelig




Kennedy ble drept av CIA/KGB/Fyll inn selv.


Myte: Kennedy ble drept av konspiratører innad i USA av mange forskjellige grunner, og Oswald umulig kunne ha drept den amerikanske presidenten utifra skuddskadene

Sannhet Det er ikke uten grunn at mordet på Kennedy er på topp ti over konspirasjonsteoretikerene favorittema, og aldri før har det blitt tent så mye bensin på et bål. Bildet av en kongressmann som blinker lurt (se over) til nettopp edsvorne LBJ mens en sønderknust blodig Jackie står ved siden av har vekket mange teorier.
Det er ikke til å trekke tvil om at Kennedy brødrene var upopulære blant mange høye etterretning og millitær menn. Blant annet foreslo Kennedy en totalt omlegging av CIA, noe som i seg selv var nok til å vekke harme, i tillegg ville han endre praksisen med hvordan Federal Reserves ordnet med pengeopptrykkingen.

Men Warren Komminsjonen slo fast at HLO handlet alene, og før HLO kunne svare for seg ble han igjen drept av en klubbeier med navn Jack Ruby.


Sions vise protokoller.

Myte
: Allerede i 1903 kunne en ukrainsk avis avsløre et dokument som antagelig viste en plan hvordan jødene skulle overta verden, ved hjelp av økonomiske midler og infiltrasjon av regjeringer. Dette dokumentet følges av alle jødiske ledere og finansmenn verden over. De orginale protokollene ligger gjemt ved grunnmuren til Knesset for å symbolisere hvor verden skal styres ifra.
Sannhet: historiene om protokollene er en løgn skrevet av russiske forfalskere på oppdrag fra staten slik at forfølgelsen av russiske jøder kunne legemitigjøres. Senere utdypet Hitler Tyskland disse paragrafene for å nøste opp i jødehatet. Det er bevist at flere deler av "dokumentene" er nesten direkte kopiert fra Maurice Joly Dialog i helvete mellom Machiavelli og Monteseq hvor kun noen ord er byttet ut, Sions vise protokoller er ingenting annet en enn grov løgn brukt for å drepe, det som er mer sjokkerende er at seriøse tidsskrifter som Time har faktisk trodd at protokollene var riktige.

Hva ville ha skjedd hadde Goldwater vunnet?

Jeg ble inspirert over liberalerens synsing over hva Goldwater ville ha gjort som president her, riktignok kun om de homofiles rettigheter, men jeg savner folk som faktisk tør å gå i dypden og undersøke historiske politiske skikkelser, særlig tapende amerikanske presidentkandidater.

Jeg skal prøve så godt jeg kan å gi dere et hypotetisk bilde utifra det jeg har lest om valget og om Goldwater.

For det første, la oss se hva som kunne forårsake at han faktisk ville vinne 64 valget. Det var kun et år siden Kennedys død og USA red på en medlidenhetsbølge, Johnsons tap ville i såfall være forårsaket av sabotasje fra egne rekker. Hadde lillebror Kennedy vært aktiv kunne han ha fjernet store deler av den nordlige demokratiske maktbasen sentrert rundt New England området, noe som ville ha gitt Goldwater større slinkvidde der.

Dessverre, for ham selv, var Goldwater en som stod på sine prinsipper, og en aktiv tilhenger at større statlig kontroll og mindre føderale reguleringer. Dette standpunktet førte til at han nektet å signere lov om sivile rettigheter, siden det ga føderale myndigheter større kontroll over statene, men Johnson kampanjen drev dette til å merke Goldwater som en rasist.

I tillegg var den interne nominasjonskampen mellom Goldwater og senere vise-president Rockefeller så skitten og så grov at den splittet de moderate og de konservative innad i Republikanerene. Rockefeller nektet å støtte Goldwaters kampanje, i tillegg var den populære Eisenhower også svært lite aktiv i valgkampen, noe som gjorde at oppslutningen ikke økte nevneverdig.

Likevel, selv om GW hadde signert loven og fått støtte fra republikanske storheter, var det stor vei opp til Johnson.

Flere punkter som måtte gjøres:
* GW måtte kontre Johnson berømte atomreklame, dette gjorde han ikke og Johnson vant stort på frykten.
* GW hadde flere blundere når han talte, den mest berømte var at han var åpen for å bruke atomvåpen mot Nord-Vietnam,
* Johnson var effektiv med å plassere GW i det ytterste høyre i skalaen, noe som ga Goldwater et dårlig stempel.

I ettertid kan man si at GW var passiv i å angripe LBJ og han politikk, noe som førte til at han ble overkjørt.
Resultatet visste at GW vant Arizona og det dype sør i USA, noe som ikke var overraskende, LBJ sin taktikk hadde fungert perfekt.

Goldwaters Presidentperiode:

La oss si at GW hadde klart å vinne mot LBJ og ta over presidentstolen, hvordan ville han ha vært som president?

Innenriks

Goldwater vile vært en påganger for mer statlig kontroll og mindre føderal. GW ville mest trolig ha oppmuntret en sterkere statlig regulasjoner på ting som skole, veier og helse. Guvernører og statlige kongresser ville ha større makt i henhold til hva de kunne gjøre, men det ville også stille strengere krav til føderal hjelp. De føderale rettighetene som Martin Luther King Jr kjempet for ville ikke bli underskrevet av GW, ikke fordi han var rasist, men fordi han støttet de individuelle statens rettigheter, og invidets rettigheter om å gjøre forretninger med dem de ville uten at staten skulle bestemme.

Utenriks

Vietnamkrigen var en av debattemaene under valgkampen i 64 og Goldwater la seg på en svært aggresiv linje og åpnet for atombombing av Vietnam, noe som i seg selv ødela valget for han.

Etterord

Den nåværende konservative republikanske partiet hevder at Goldwater sin nominasjonsseier var fødelsen til dette. De sterke linjene som preget særlig Reagan sin periode ble dannet av Goldwater. I tillegg knuste fraksjonen det religiøse republikanske som ofte var sterke og hadde valgt presidentkandidater. Uten Goldwater hadde neppe Reagan blitt president, siden hans stjerne ble lyst under hans støttetaler til Goldwater. Ideen om en svak stat og lite byråkrati følgte lenge helt fram til Clinton, som var en beundrer av Goldwater. I tillegg endret Goldwater det politiske USA. New England var riktinok enda Demokratisk, men det dype sør var blitt republikansk, og de tradisjonelle Dixiecratene (demokrater fra det dype sør, se Storm Thurmond) begynte å forsvinne, utenom Carter seier i 76 (han selv en sørstatsmann) har sørstatene siden da vært sikre republikanske stater.

fredag 9. oktober 2009

På tide å avvikle nobelprisen

Ja, det mener jeg.

Disse ordene skrives to timer før nobel sin fredspris blir delt ut, men det er tydeligvis ingen klare favoritter.

Feministene i Dagbladet mener som alltid at det er på tide at det er en kvinne som vinner, mens Tv2 spekulerer at det er Barack Obama som kan få den.

I tillegg er Morgan Tsvangarai en av de aktuelle kandidatene, en mann jeg trodde var en som kjempet for det riktige, men som viser seg å være en kolonist-syter, en som legger skylden på alt det gale i Afrika på Europa, på samme linje som Mugabe.

Vel, når Al Gore får fredsprisen for sin prekner om Klimaet, så viser det seg at Nobelprisen har mistet sin tyngde. Jeg aner ikke hva Gore har gjort for freden, den var nøyaktig like fredelig før Gore kom med klimapreket sitt som den var etterpå. Neste år valgte komiteen det meget sikre og velforjtente valget Mattisari som vinner, men likevel er Nobel arrangmentet begynt å bli klisjeaktig og grunnen til at folk ser på er for å få med seg hvilke superstjerner som vil vise seg fram til verden som verter.

Jeg håper at vi unngår en Wangaari Mathai som påsto at AIDS var plantet av hvite mennesker for å uttrydde svarte og jeg håper at vi denne gang får en verdig vinner som blir utnenvt på grunnlag av engasjement, innsats over lengre stund og effekter over arbeidet som er blitt gjort, og der er ikke Obama verdig.

onsdag 7. oktober 2009

Så lenge FrP blir holdt utenfor.......

Jeg humrer litt over Halvorsen sin bemerkelse over at de godtok en politisk avgjørelse som er langt unna deres standpunkt, bare fordi de ikke ville la FrP ha rett.

For min del er jeg fornøyd, en strengere asylpolitikk var nødvending, og for min del var det viktigere at det blir gjenomført enn hvem som gjenomfører den, selv om jeg mener at Frp er meget bedre til å nettopp utføre disse standpunktene.

Med en sosialdemokratisk union som har beveget seg milevis til høyre de siste dagene ser det utenkelig litt lysere ut en hva det gjorde for fire dager siden.

Jeg er ikke fornøyd med Soria Moria II (The return of Soria Moria) men erklæringen er betydelig bedre en hva den var for fire år siden, og hadde det ikke vært for en viss sauebonde fra Ulvik hadde det vært Siv Jensen og Erna Solberg som hadde lagt fram sin Soria Moria erklæring, med en fornøyd Dagfinn Høybråten som hadde fått familliedepartmentet sitt og holdt kjeft resten av fireårsperioden.

I tillegg vet vi at Stoltenberg har gjort noe riktig når AuF mener at det er feil.

Tilslutt, Er det noen som har humret over teksten og bildet av Kristin Halvorsen.

FpU må beholde Formannstittelen.

Organisatorisk nestleder sentralt Morten Myksvoll sier i sin blogg at det vil bli spennende å se debatten om det skal endres tittel fra formann til leder for den som har det høyeste vervet i FpU.

Personlig synes jeg at det fortsatt skal hete formann. For å si det på den måten, hvilken grunn er det for å endre denne tittelen som mange gode og viktige personer har bæret med stolthet, både nasjonalt, fylkeslag og lokalt.

FpU er vel den siste organisasjonen, både hoved og ungdomsparti, som fremdeles har ordet formann på sine ledere, og FpU skal være stolte over det.
Jeg håper at de fremdeles vil bære ordet formann med stolthet og jeg håper FpU vil beholde denne tittelen.

Jeg kan skjønne den begrunnelsen at Frp har endret det til leder, og at det vil være rart hvis ungdomsorganisasjonen kalte det noe annet, men det er en bagatell jeg tviler på at mange legger merke til uansett.

FpU har alltid vært det ungdomspartiet som tør å gå i motsatt retning, si det som de tror er rett selv om det er politisk ukorrekt, så la FpU være den organisasjonen som fremdeles bør beholde formannstittelen.

tirsdag 22. september 2009

Hvorfor er kjønn og geografi viktigere en kvalifikasjoner?

Det var et spørsmål en av deltagerene på denne artikkelen stilte, og det er et godt spørsmål, for jeg tviler på at Pedersen hadde vært så høyt oppe hadde det ikke vært for fire faktorer.
1. Hun er kvinne
Stoltenberg er presset av både det kvinnelige nettverket i partiet(det samme som fikk igjenom prostitusjonslovgivningen) og de politiske korrekte, når i tillegg Brustad er på vei ut så vil kvinneandelen være for dårlig for et politisk korrekt parti.
2. Hun er Same.
Alle husker Stoltenberg sitt forsøk på få en inkompentent person inn som minister, bare på grunn av sin bakgrunn, og som måtte gå kun noen uker senere. Da var Pedersen fin å ha, slik at ingen skulle beskylde dem for ikke å være multikulturelle.
3. Hun er fra Finnmark.
Man skulle tro at dette var ensbetydende med punkt 2, men å ha dekning fra Nord er ufattelig viktig for den delikate balansen i regjeringen når det gjaldt landsdeler.
4. Hun er småbarnsmor.
Ja, det er ingenting som er bedre en småbarnsmor som ikke bundet av morsrollen, og dette hjalp veldig Pedersen til å komme fram.

Det som likevel skremmer meg er ikke disse punktene blir brukt som kvalifikasjoner til en statsrådpost, men det faktum at utenom noen ubetydelige bloggere, så er det ingen som setter spørsmål i det offentlige om virkelig det å være av et bestemt kjønn skal være en kvalifikasjon. Ingen som spør om dette er måten å gå frem på til et samfunn der oss som inivider skal være det som kvalifiserer/diskvalifiserer oss fra viktige stillinger, at vår kompetanse skal være avgjørende?

At ikke Helga Pedersen føler en bismak av det hun presert er i kraft av det hun er født med, at ingen i Ap tør å si at nå må det være kvalifikasjoner og ikke Geografi som må bestemme.

Avisen nevner tre mulige kvinnelige Ap-statsråder som alle i tillegg er fra Nord-Norge: Anne Marit Bjørnflaten fra Troms som har ledet justiskomiteen i inneværende periode, og stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen fra Troms og Ingalill Olsen fra Finnmark.

Hvorfor spør ikke Dagbladet om sitt kjønn og geografi skal være kvalifiserende?, tør de ikke?

fredag 18. september 2009

De Borgerlige hadde aldri en sjanse.

Jeg vet at mange skrev at de borgerlige var kun 0,2 % fra å vinne flertallet. Men dessverre var det aldri et faktum.
Faktisk var vi så nære en sosialistisk regjering med støtte fra Venstre. Jeg er ikke overrasket over at Jens ville kvitte seg med SV og heller søke støtte hos Sponheim. Allerede da Sponheim gikk sine fjellturer med Stoltenberg alene oppe i viddene, skjønte de fleste at det var mer en enn guttetur.

Venstre et fint alternativ

Jeg trodde virkelig at Venstre var hobbyliberale, men når faktisk navnet er venstre burde det egentlig ringe en bjelle hos folk som tror at de støtter et borgerlig alternativ, når de kun helhjertig støtter en venstreorientert sentrumsregjering, med nød sammen med Høyre.

Og hvorfor skulle ikke Stoltenberg søke regjering sammen med Venstre. Tross alt er de enige i mange viktige hjertesaker og de små forskjellene er av så stor ubetydning at venstre lett kunne ha fått gjenomslag for flere av dem. Motstanden mot fredsarbeidet i Afghanistan hadde blitt fjernet med kun 11 representanter på stortinget uten regjeringsmakt som hadde talt for den. I tillegg hadde vi fått en mer sentrumsorientert regjering og vippet balansen i favør de høyreorienterte i Ap, kanskje i tillegg hadde vi blitt kvitt de værste feministene i partiet til Ap.

Men hva skjedde med Sponheim da, jeg tror han hadde håpet at han ville få nok støtte i parlamentet til faktisk stille et krav til Stoltenberg om å være med i regjering. En Ap+Sp+Venstre regjering ville ha passet sponheim perfekt. Men etterhvert som Sponheim måtte se at den ene representanten etter den andre falt ut av tinget og tilogmed hans egen plass forsvinne visste han at løpet var kjørt. Drømmen om en Venstresentrumregjering var død.

Men hvorfor hintet aldri Sponheim til dette alternativet under valgkampen?, hvorfor lanserte han ikke den tanken for pressen?

onsdag 16. september 2009

Tilbake igjen, og om venstres tap, Sponheim martyr?

Tilbake etter valgkamp og to dagers oppladning av batterier.

Jeg liker ikke å si det, men hva sa jeg om venstre og Lars Sponheim. Jeg må si at Sponheim var modig med å bruke en slik vågal taktikk allerede et år før valget da han skrev under at han ikke ville samarbeide med FrP.

Uten å sparke noen, mener jeg at de borgerlige er tjent med at Sponheim ikke er på tinget i år, men som bergenser er jeg redd for at vi enda ikke er kvitt Sponheim i fylket.

Sistnevnte som nå gir seg som formann etterlater seg ikke akkurat et parti i medvind, med kun to representanter inne er de så og si like ille som de var under perioden da Sponheim kom vandrende over fjellet. Hvem så skal nå overta formannsklubben.

Jeg skal ikke spekulere i det, jeg er ganske sikker på at det blir Trine Skei Grande, siden hun utgjør 50% av stortingsgruppen til venstre nå, og fordi hun har spilt kortene riktig. I motsetning til Thommesen og Dørum har hun vært smart og vært støttende mot Sponheim, en høvding ingen kunne fjerne uten et slikt valg. Så hva med resten av valget.

Jeg er sikker på at Stoltenberg hadde blitt kastet ut hadde det ikke vært for Sponheim. Dessverre gjorde Hagen det dumt å "sparke han" mens han enda lå nede, selv om jeg har en viss forståelse for det Hagen sa, tross alt hindret Sponheim Hagens drøm om å bli eldreminister, så burde en rutinert ringrev som Karl I Hagen være for god med slike utspill, det eneste det fører til er en martyrgrobunn for Sponheim.

Er han smart, eller har smarte rådgivere nå, vil det bli spilt på at Sponheim ofret seg for å holde FrP utenfor regjeringslokalene, og det vil funke. Hos mange allerede er det nemlig slik folk ser på Sponheim på.

Jeg personlig burde være irritert over at de rødgrønne får fortsette, men egentlig var ikke 2009 noe annet enn en reprise fra 2005 da det samme borgerlige kaoset førte til rødgrønn regjering.
Så hva vil skje videre nå?

Tja, med venstre feilslåtte taktikk om å velge sentrum må Krf ta et valg og de må ta det raskt, Krf har ingen mulighet til å satse på et dødt sentrum, der det ene partiet har bundet seg til sosialistene og det andre er utryddet. Valget blir å fri til Høyre, og håpe på en sterke posisjon med dem, eller faktisk satse på en trepartisregjering med Høyre og Frp, venstre er ikke lenger et alternativ.

Uansett hva utfallet blir, må det borgerlige samle seg fort, ellers kan Jens bli boende i statsministerboligen helt til Giske dolker han i ryggen og tar over som partileder.